Tracking

Tracking utstyr kan deles i to hovegrupper. Den enkleste er trackere med en en enkel GPS mottaker som logger posisjonen med faste intervall til en intern hukommelse som i ettertid kan lastes over på en PC og ut og presenteres, enten i tabellform eller som plott på et kart.
Den mer avanserte varianten er der hvor posisjonen i sann tid sendes over til bruker på en eller annen form for trådløs kommunikasjon slik at man kan følge beveglsen til trackeren på avstand.

Novatron har erfaring fra konstruksjon av RF(radio)-baserte trackingsystemer og kan utnytte den seneste teknologien innen hyllevare miniatyr GNSS (1) mottakere, alt fra rene GPS til multi-system mottagere som håndterer både GPS (USA), GLONASS (Russland) og GALILEO (Europa). Fordelen med systemer som håndterer flere samtidige system er at man da til enhver tid vil ha flere sysnlige satellitter innen synsvidde. Spesielt i bystrøk og i bratt fjellterreng hvor fri sikt mot åpen himmel er redusert så kan dette være avgjørende for muligheten til å gi en aktiv sporing.
(1) GNSS = Global Navigation Satellite System

Å bruke GNSS-mottagere som håndterer GALILEO er også en stor fordel ut fra tilgjengelighet da både GPS og GLONASS er underlagt militær kontroll, og systemene kan derfor bli slått av uten varsel i krisesituasjoner. GALILEO er på den annen side et siviilt operert system hvor også Norge deltar, og hvor man skal være sikret drift også hvis GPS eller GLONASS faller bort. GALILEO skal også, når det er fullt utbygd, gi bedre nøyaktighet enn de to andre for sivile brukere. Interesserte kan lese mer om GALIELO hos Norsk Romsenter.

Trackingsystem er noe som Novatron har erfaring i å løse, og hvor spesialtilpassninger kan tas frem raskt, primært basert på eksisterende hyllevare eller ved hjelp av skreddersydde moduler ferdige hardware/software "byggklosser" som relativt enkelt kan tilpasses og bygges sammen for å løse oppgaven.

Overføringsmetoder

Trackingdata som skal overføres over lengre avstander vil normal bruke en langtrekkende radiokommunikasjon mot en høy plassert mottakerantenne som videresender data til bruker, enten via kablet forbindelse (internet), egen radioforbindelse eller via mobilnettet.

Radiokommunikasjon vil typisk foregå i det lisensfrie 169MHz eller 866 MHz båndet. Begge disse tillater en sendereffekt på opp til 0.5W ved korte, sendinger som opererer mindre enn 1% av tiden. ISM båndet på 433MHz er som regel uaktuelt å bruke fordi tillatt sendereffekt here er så lav at det begrense rekkevidden sterkt.
169 MHz båndet er den klart beste kandidaten her da den kan gi rekkevidde på flere mil over åpent terreng, mens 868MHz vil være mer begrenset på grunn av den høyere frekvensen som benyttes (rekkevidde avtar her med økende frekvens). 868MHz har imidlertid mulighet for kobling mot nye IoT nett som bygges ut slik at man derved kan dra nytte av denne infrastrukturen. Ulempen med IoT nettene kan være at man ikke selv kan styre hvor ofte og raskt man skal sende data.

Kommunikasjon i mobilnettet vil i dag typisk benytte de nye 4G funksjonene som sikrer lenger rekkevidde med mindre effektforbruk enn de gamle systemene. Fordelen er at man kan utnytte dekningen i mobilnettet som i dag er blitt veldig bra. Ulempen er at man må har et løpende abonnement på hver tracker og man risikerer også å miste tracking ved feil i mobilnettet.

En annen og mindre kjent ulempe ved all GSM-basert mobilkommuniasjon er man er begrenset i rekkevidde til 35km uansett hvor gode forhold man ellers måtte ha. Dette skyldes tekniske begrensinger i hvordan kommunikasjonen skjer på og det er en absolutt grense. Man kan derfor ikke kommunisere med mobilnettet hvis man er lenger enn 35km unna nærmeste basestasjon selv om man kan se stasjonen. Bruk av mobilnett for tracking i mer grissgrendte strøk og ute i terrenget kan derfor bli problematisk. Se på et dekningskart fra en av mobiloperatørene og se hvor klart definert denne 35km grensen er over åpent hav rundt kysten hvor rekkkevidden ellers ville vært mye lenger. Det gamle NMT nettet hadde ikke denne begrensingen, men det er dessverre avviklet for mange år siden da den hadde for dårlig utsnyttelse av kapasiteten.

Før man velger kommunikasjonsløsning er det derfor viktig å vurdere bruksområdet. Skal man kun operere i nærområdet, skal man kun operere i områder med god mobildekning eller ønsker man å kunne foreta sporing også i områder langt ute i villmarken, i områder med sterkt kupert terrenget som hemmer kommunikasjonen eller på steder hvor man kan risikere å komme lenger enn 35km fra nærmeste basestassjon? Ta kontakt med Novatron for å få en nærmere vurdering av alternativene i forhold til ditt behov.

Referanseprosjekt

    AUTOflyer
Telemetriløsning for modellfly har GPS-mottaker, 3-akse akselerometer, 3-akse gyro, spenning- og strømforbruksmåling samt påbygningsmulighet for luftrykksmåling (høyde- og fartsmåling) samt 2-akse magnetfeltsmåling (kompass).

    NovOtracker
Trackingsystem for bruk innen løpssport som orientering eller annen bruk som krever mange trackere og høy oppdateringsrate. Systemet bruker en kommunikasjonsløsning som tillater oppdatering av opp til 100 eller 200 trackere hvert 5.sekund. Dette er et system som er i sluttfasen av utviklingen og hvor operative enheter er testet i terrenget med godt resultat. Antenneløsning kan skiftes etter behov.
Intern antenne brukes på idretter hvor utstyret skal festes i en vest under drakt og hvor utvendige antenner kan være i veien, mens man på løp som strekker seg over lange avstander vil kunne benytte en tynn utvendig antenne som gir adskillig lenger rekkevidde. Hvor tett man plasserer ut mottakerstatsjonenne vil også ha direkte betydning for om man kan greie seg med den interne antennen eller trenger den større utvendige antennen. Fordelen med dette systemet i forhold til mobilbaserte trackingsystemer er at man ut fra erfaring kan plassere mottakere der hvor de trengs ut fra terrengforhold og derved kan unngå radio-skygge som an ellers vil kunne være et problem i kupert terreng langt fra basestasjoner.